Akwaba!

Mandag 29 august

God kveld!

Nå sitter jeg i sengen min på studenthjemmet, over henger et myggnett satt opp på meget provisorisk vis og utenfor er det stemning med menneskeprat og musikk fra nabohusene. Ine og jeg kom oss på flyet fra Gardemoen og vi måtte vente ganske mange timer på heathrow før flyet til Accra skulle gå. Så vi handlet masse solkrem,myggspray etc på Boots. Da vi kom på flyet måtte vi sitte å vente i to timer på bakken, med kontinuerlig hyling fra nabogutten, fordi et menneske hadde sjekket inn åtte kofferter uten å komme på flyet, og selvfølgelig så lå de i åtte forskjellige lasterom da de skulle ta de ut(!) Men vi kom oss til Accra sent på kvelden, og da hadde jeg fått en melding fra Karin, en svensk jente, som fortalte at Berit ”missade planet!” og at hun hadde sittet der i ganske mange timer og ventet på oss.

Det er visstnok ikke trygt å prøve å forflytte oss så sent i mørket, så vi bestemte oss for å sove på flyplassen for så å ta en buss til Cape Coast på morgenen. En taxisjåfør tilbød oss å sitte på med han til 4-bussen, og etter et par timer på en komfortabel benk, kunne vi dra fra flyplassen. Vi kjørte rundt femti meter før vi ble stoppet av en bom i veien. Sjåføren gikk inn og kjøpte en slags billett, men den funket ikke etter mange forsøk, så han gikk bort og lirket ut bommen selv for så å kjøre inn i en høy fortauskant og Ine foreslo at han kanskje ikke var en sertifisert sjåfør. 20 Ghana Cedi (altfor mye penger) senere kom befant vi oss på stasjonen, men siden det var søndag gikk det ingen buss så tidlig, så vi satt oss ned for å vente på at kontoret skulle åpne. Jeg våknet av mye ståk og så at det hadde kommet en veltende masse med folk foran billettluken. Ine forsøkte å stå i kø på norskt vis, men fant raskt ut at det ikke funket, så jeg tok på kinesiske albuer og prøvde selv, uten at det hjalp mye. Vi fikk kjøpt billetter tilslutt, så måtte vi veie bagasjen og og stemple en kvittering for kiloene også betale der, så ble bagasjen lempet over i feil buss og vi stod forvirret midt opp i et lite kaos med masse mennesker, hvitevarer, store poser, roping og en mann som gikk rundt med aviser og sa ”sssssssssssss” i en halvtime før vi endelig fikk satt oss på bussen.

Etter to og en halv timers søvn (herlig), befant vi oss i Cape Coast. Der tok vi igjen en altfor dyr taxi (8 cedi) inn til selve byen som består av mange små åser og bakker med for det meste jungel høyest opp og hus lenger nede ved veiene. Studenthjemmet er egentlig et gjestehus, men blir leid av kulturstudier disse 10 ukene, og atmosfæren er hytteaktig og koselig siden det er bare nitten av oss.